Jageren KNM Narvik (1)
Etter at KNM Arendal var gått
i opplag ble jeg umiddelbart tilbeordret KNM Narvik pr 29. september
1951, jeg gikk imidlertid på ferie og embarkerte først
den 17. oktober i Horten. Som KNM Arendal var også KNM Narvik
en jager av Hunt-klassen. Hennes byggested var Cammell Laird,
Birkenhead, England hvor hun ble sjøsatt 5. januar 1942.
Hun hadde et deplasement på 1300 tonn og gjorde 26 knop,
hennes besetning var på 180 mann. Bestykningen besto av
4 stk 10 cm kanoner, 1 stk 37 mm Pom-Pom, 3 stk 20 mm Oerlicon,
4 stk 12,7 mm Mg, 2 stk torpedorør og 50 synkeminer. KNM
Narvik ble overtatt fra den britiske marine sommeren 1942, da
under navnet Glaisdale som hun beholdte under hele krigen. Hun
deltok bl.a. under invasjonen i Frankrike inntil hun ble minesprengt
23. juni 1944, hun kom etter dette tilbake til England hvor hun
gikk i opplag. Ved krigens slutt ble hun bragt heim til Norge
hvor hun ved Marinens hovedveft ble reparert og mandag 18. januar
1951 kunne hun igjen heise kommandoen, nå med navnet KNM
Narvik.
Her ombord skal jeg være kokk
for offiserene, det vil si ca 10 - 12 mann, byssa ligger forut
under bakken på styrbord side. Nå har jeg ikke noen
byssegutt til hjelp, jeg må klare ut alt selv, men det går
greit da det jo ikke er så mange mann å stelle for.
Dette fartøyet har forøvrig egen messe for konstabler,
men da den er ganske så liten er det bare de eldste konstablene
som får innkvartering her. Nå hadde jeg imidlertid
begynt på mitt fjerde vervingsår så jeg ble
funnet verdig til å dele denne messa med seks andre konstabler,
alle sammen eldre enn meg. Vi ligger altså i Horten, og
her blir vi liggende i mange uker, en gang i blandt tar vi en
tur ut i Oslofjorden for skyteøvelse med kanoner eller
vi skyter torpedo. Jeg er jo veldig fornøyd med å
bli så lenge som mulig i Horten da jeg jo har min forlovede
her.
Vi får ny sjef onsdag den 21.
november, kapteinløytnant Ch. O. Herrlofsen embarkerer,
og klokken 1100 overtar han som sjef. Den nye sjefen hadde knapt
blitt varm i trøya før vi samme dag kaster loss
klokken 1600 og styrer ut Osalofjorden. Vi er så vidt innom
Bergen, fra sen ettermiddag den 22. til tidlig formiddag fredag
den 23. da vi igjen kaster loss og seiler videre nordover, vi
skal til Trondheim.
Vi ankommer Trondheim lørdag
den 24. november klokken 0930 og fortøyer ved Ilakaia,
dette skal nå bli vår faste kaiplass ca en ukes tid,
vi har kommet hit til Trondheim for å drive samøvelser
med undervannsbåtene og asdicskolen. På grunn av det
stramme øvingsprogrammet blir det ikke gitt permisjon,
alt neste dag, søndag klokken 0940 går vi ut i fjorden
for øvelse. Vi fikk noen dager da vi ikke var ut fra kai,
jeg fikk da besøk av min far som hadde tatt turen inn til
byen med lokalbåten. Jeg fikk tillatelse til å invitere
han ombord og kunne stolt vise han rundt på fartøyet
vårt, det var første gang han var ombord i et slikt
fartøy og han var svært interessert.
Vi kaster loss i Trondheim mandag den
3. desember klokken 0600 og seiler ut fjorden. Klokken 0900 passerer
vi ut Kråkvågfjorden og jeg kan så vidt se konturene
av fjella på heimplassen min mellom snøbygene. Vi
dreier nordover Frohavet og Folla, vi er atter en gang på
vei nordover og vi skal etter hvert ganske så langt nord.
Vi besøker først Tromsø hvor vi blir liggende
noen dager, siden går ferden via Ramsund til byen Narvik,
hvor vi som spesielle gjester er invitert. Dette er fartøyets
første besøk i hjembyen og vi skal høytidelig
adopteres av byen som har gitt sitt navn til skuta vår.
Vi ankommer Narvik lørdag den 8. desember klokken 1105
og fortøyer ved Dampskipskaia. Klokken 1300 får vi
besøk av byens autoriteter med ordfører og politimester
i spissen, seinere på dagen er det "åpent skip"
noe som også her er meget populert, byens borgere ville
jo se nærmere på den flotte skuta som skulle bære
byens navn. Søndag stiller begge frivaktskvarterene og
marsjerer til kirken. På ettermiddagen får vi atter
selebert besøk, nå kommer sjefen for Sjøforsvarskommand
Nord-Norge, ordføreren og politimesteren m. flere, mens
besetningen står oppstilt med garede blir byvåpenet
for Narvik avduket og gitt til fartøyet. Etter dette er
det mottagelse ombord for spesielt innbutte gjester, husker ikke
nå i hvilken grad jeg som kokk var innvolvert, i slike tilfeller
var det som regel canapeer som skulle serveres og noen måtte
jo lage disse.
Mandag 10. desember, festlighetene er
over og vi seiler ut fra Narvik klokken 0900, vi skal nordover
igjen, men først er vi innom Ramsund orlogsstasjon hvor
vi blir liggende noen dager for etterforsyning og teknisk service.
Vi skal imidlertid ha helga i Tromsø, så torsdag
den 13. desember klokken 0800 går vi ut fra Ramsund og ankommer
Tromsø samme dag klokken 1650. Vi fikk ikke hele helga
i Tromsø nei, vi kaster faktisk loss klokken 0800 på
søndag morgen den 16. desember, vi skal lengere nordover,
vi skal ut i Nordishavet og første mål er Bjørnøya.
Vi passerer øya utpå mandagen den 17. samtidig som
vi får drivis og må dreie mere nordøstover,
været forøvrig er brukbart tatt i betraktning årstiden.
Tirsdag den 18. er vi kommet oppunder kysten igjen og går
inn til Rolvsøy og ankrer, stort lengere nord i Norge kan
vi ikke komme, skal vi få jula her mon tro?
Nordkapps kommunevåpen
Nei da, vi skal ikke feire jul ved Rolvsøy,
torsdag den 20. desember letter vi og styrer sørover, vi
havner i første omgang inne i Altafjorden, men bare for
noen timer så er vi under veis igjen. Etter å ha vært
innom Ramfjordnes ved Tromsø for å bunkre, går
ferden videre sørover og vi ankommer Ramsund orlogsstasjon
lørdag 22. desember klokken 0713. Som vanlig på en
lørdag så er det hovedrengjøring, men denne
lørdagen blir det nok gjort ekstra rent, det er jo snart
jul.
Snart jul ja, jeg hadde jo gjort visse
forberedelser til julefeiringen jeg også, husker ikke hvor
mange kakesorter jeg hadde bakt, men de jeg husker best var smultringene,
de ble så harde at de måtte bløtes i kaffen
for at man ikke skulle brekke tenna på dem. Smaken var det
imidlertid ikke noe i veien med så de ble alle spist med
stort velbehag i offisersmessa. Her i Ramsund fikk vi ombord det
vi skulle ha av proviant til julefeiringen, og det skulle selvsagt
være svineribbe juleaften. Tatt i betraktning de vanskelig
bysseforholdene på disse fartøyene, så var
det ikke så lett alltid med matlagingen, spesielt ikke med
fordkjellig bakverk, det ble nok ikke slik den enkelte var vant
med hjemme hos mor.
Julaften morgen klokken 0915 kaster
vi loss fra Ramsund og styrer innover Ofotfjorden, vi skal til
vår adoptivby Narvik for å feire jul, og vi fortøyer
langs pir nr 1 mandag den 24. desember klokken 1100. Det blir
gitt landlov umiddelbart, det er mange som vil benytte anledningen
til å ringe heim til sine kjære en slik dag, deriblandt
jeg, og det er lang ventetid på telegrafstasjonen, dette
var jo lenge før mobiltelefonens tid. Er tilbake ombord
igjen i god tid før klokken 1900, det skal jo tilberedes
julemat og hel besetningen samles på øvre forbanjer,
her blir juleevangeliet lest og det blir utdelt julepakker som
lottene i Narvik hadde vært ombord med. Husker at jeg fikk
en pakke, men hva det var har gått i glemmeboka. Etter dette
blir så julemiddagen servert i de forskjellige messene og
på banjeren, hva som siden skjedde kan jeg ikke huske, men
for oss bysse- og messebetjeningen ble vel ikke kvelden stort
anderledes enn ellers, det skulle jo vaskes opp og klargjøres
for neste dag som jo også var en høytidsdag.
Vi blir liggende i Narvik helt frem
til fredag den 28. desember da vi klokken 1000 kaster loss og
styrer ut Ofotfjorden. Vi får noen timer i Ramsund igjen
før vi tar en sving nordover til Tromsø for bunkring,
men så går ferden sørover, vi skal til Bergen,
legger til kai ved Tyskebryggen nyttårsaften som var en
mandag dette året, og klokken hadde blitt 1500. Kan ikke
huske noe spesielt fra nyttårsfeiringen i Bergen, men vi
lå jo midt i byen så vi hadde jo alle muligheter til
å få med det meste. Vi blir liggende i Bergen over
1. nyttårsdag, men onsdag 2. januar 1952 kaster vi loss
klokken 0830 og nå skal vi til Horten, for meg var jo det
drømmestedet. Vi kommer til Horten torsdag den 3. januar
og fortøyer ved Krimkaia klokken 1030, og jeg er ganske
sikker på at jeg var med i første rekke da det ble
pepet oppstilling til landlov klokken 1615.
Det blir nå noen stille dager
i Horten frem til mandag den 7. januar, da fikk vi 53 ferske konstabler
fra Sjømilitære korps ombord, disse skal nå
på sitt første tokt. Det er imidlertid mye instruksjon
og terping på indretjenesten før det kan bli noe
snakk om tokt, skuta vår skal også ha en omgang i
dokk så onsdag 9. januar blir vi tauet inn i flytedokka.
Som tidligere nevnt så er dette å ligge i dokk veldig
tungvint på mange måter, skuta fungerer ikke som den
skal så derfor var det med stor lettelse vi atter fikk vann
under kjølen onsdag den 16. januar. Nå skulle all
amunisjon tilbake på plass ombord, før dokksetting
blir den losset, dette er allemannsjobb så her får
de ferske konstablene noe å slite med. Vi må også
gjennom en del sjøgående prøver som stort
sett blir gjennomført på utsiden av Horten, men så
er vi klare for en lenger tur.
Vi kaster loss i Horten lørdag
den 19. januar klokken 0800 og setter kursen mot Arendal som er
en populær by for Marinen. Vi kommer til Arendal samme dag
klokken 1427 og får helga her, men mandag morgen klokken
0933 er vi under veis igjen, nå skal vi til Marvika og Kristiansand.
Det blir bare noen korte opphold her for fredag den 25. januar
er vi tilbake i Horten igjen heldigvis, men hvor lenge var Adam
i paradiset? Atter en gang kaster vi loss for en sørlandstur,
nærmere bestemt tirsdag den 29. januar, vi ankrer i Lyngørfjorden
og blir liggende her et par dager uten landlov. Besøker
Lillesand torsdag den 31. januar og går til kai klokken
1532, her blir det gitt landlov, men jeg var ikke i land. Avgang
neste dag via Rossfjord til Flekkefjord hvor vi ankommer lørdag
den 2. februar klokken 1130. Her får vi helga med "åpent
skip" på søndag, men mandag den 4. februar kaster
vi loss for Horten igjen. Tirsdag 5. februar fortøyer vi
ved Krimkaia klokke 0910 og nå har jeg ikke mange dagene
igjen av min sjøtjeneste som kokk. Jeg har fått frabeordring
og fredag den 8. februar klokken 1500 debarkerer jeg. Jeg visste
ikke da at jeg seinere i min tjeneste skulle tilbeordres KNM Narvik
igjen, men det er en annen historie.
Flekkefjords byvåpen
Vi er fire intendanturkonstabler som
nå skal ha praktisk intendanturtjeneste ved forskjellige
enheter i land, så som økonomi, forpleining og forvaltning.
Vi blir fordelt og skal alternere mellom lønningskontor,
arkivtjeneste, materiellforvaltning og lagertjeneste, vi skal
få et innblikk i intendanturens mange gjøremål.
Denne tjenesten som foregikk i Horten, varte frem til høsten
samme år, da vi etter vår utdannelsesplan skulle gjennomføre
ettårig handelsskole