Jageren KNM Arendal (2)
Etter endt stuertskole den 22. desember
1950 blir jeg atter tilbeordret KNM Arendal,denne gang som selvstendig
kokk. Gjennomføringen av stuertskolen hadde for mitt vedkommende
gått over all forventning. Av ca 20 elever hadde jeg blitt
nr 1, noe som medførte at jeg ved avsluttningen fikk oppdraget
med å overrekke blomster til bestyrer og lærere og
overbringe takk fra oss elever. Husker ikke hva jeg sa i den forbindelse,
til det var jeg for nervøs, men blomstene fikk jeg da overlevert.
Vi fire kullkamerater som nå hadde fått beordringer
til forskjellige fartøyer for å praktisere hva vi
hadde lært, hadde 1. oktober samme år fått opprykk
til konstabel (In) II kl, et automatisk opprykk etter 2 års
tjeneste. For oss var det på en måte en milepel, vi
kunne nå fritt få gå sivilt kledd utenom arbeidstid,
noe som etter hvert betydde mye for oss, men vi fikk også
høyere lønn, det betydde nok ennå mere. I
anledning forfremmelsen fikk vi fra Sjømilitære korps
ansiennitetslister som viste vår plassering i kull og bransje.
Jeg var her plassert som nr 18 i kullet og som nr 2 av fire i
bransjen, noe jeg var over måte fornøyd med. Det
var jo hele tiden en viss konkurranse mellom oss på et kameratslig
plan, han som da var nr. 1 i bransjen var forøvrig min
beste kullkamerat, Odd og jeg holt stadig sammen.
Også dette året hadde jeg
vært heldig å fått juleperm, jeg embarkerte
derfor ikke før den 28 desember 1950 i Horten. KNM Arendal
hadde heist kommando 11. desember i Bergen etter en tids opplag
og var altså nå kommet til Horten hvor hun skulle
gjennom forskjellige utbedringer og oppgraderinger ved Marinens
hovedverft. Jeg ble plassert som kokk i aktre bysse og skulle
forestå forpleiningen for ca 20 kvartermestere som hadde
etablert messekost. Jeg fikk med meg en menig som skulle være
min byssegutt, han var i det sivile utdannet som blikkenslager,
men var nå det så nøye da, han var en hyggelig
gutt og vi to kom meget godt ut av det med hverandre. Jeg fikk
fri hender med å utstyre byssa slik jeg ville ha den, fikk
i den anledning til et godt samarbeide med utrustende myndigheter
iland slik at jeg fikk det utstyret jeg ønsket. Byssegutten
som forøvrig var fra Haugesund, var meget arbeidsvillig
og sammen vasket og malte vi ned hele byssa, og vi satte vår
ære i å holde det reint og ordentelig i byssa vår,
det var derfor få som slapp inn der.
Utover i januar og februar var det ikke
så mye som skjedde, vi lå stort sett i bøye
på Indre havn, eller vi forhalt inn til kaia på Krim,
vi hadde jo stadig verkstedsfolk ombord. Grupper av besetningen
var iland på kurser om dagen, og ellers gikk rutinene sin
vante gang. Hadde noen turer ut i Oslofjorden for prøveskyting
med kanoner, nyttet da noen ganger anledningen til å droppe
noen synkeminer i øvelsesøyemed selvsagt, men det
ble da fiskemiddag av det. I begynnelsen av mars ble vi plassert
i flytedokka hvor vi ble liggende i en hel måned, noe av
det verste som kan hende et fartøy, men det måtte
vel til vil jeg tro. Det var utrivelige forhold ombord, rundt
omkring på banjerne var det lagt ut stimledninger for å
gi varme, dette var jo på vinteren, men disse ledningene
var det lekasjer på slik at det meste ble fuktig. Vi var
nok alle glade da vi den 10. april ble tauet ut av flytedokka
og fikk gjort fast i bøye 5 på Indre havn, det var
godt å ha vann under kjølen igjen.
Så begynner det å skje noe,
mandag den 30. april klokken 1345 er det oppstilling for sjefskifte,
vår nye sjef er kapteinløytnant Hans Skjong. Vi får
nå greie på at KNM Arendal skal være kadettfartøy
og samme dag klokken 1730 embarkerer 24 kadetter med sin inspeksjonsoffiser.
Fra nå av blir det på en måte et helt annet
fartøy med nye rutiner og stor aktivitet. Kadettene blir
innkvartert på aktre banjer, de inngår et samarbeide
med kvartemesterene om felles messekost, dermed har jeg fått
en økning av forpleiningsstyrken til bortimot 50 mann.
Vi blir fortsatt liggende i Horten, kadettene skal gjøre
seg kjent med fartøyet, samtidig som de skal gjennomgå
kurser ved de forskjellige inspeksjoner iland. Dette at vi ble
liggende i Horten passet forøvrig meg ypperlig, jeg hadde
planlagt å forlove meg med en hortensjente 17. mai d.å.
Vi hadde jo holt sammen i vel to år, og vi hadde sett ut
denne dagen som spesielt vår. Permisjonssøknaden
min ble innvilget, husker ikke nå for hvor lenge, men jeg
mener det var for to dager. Vi hadde en fin dag som vi avsluttet
med supe´ på hotell Grand i Åsgårdstrand.
Tilbake til tjenesten igjen, vi har kommet frem til 23. mai og
vi kaster loss klokken 1600 for en tur til Oslo i en spesiell
anledning. Ankommer hovedstaden klokken 1833 og fortøyer
ved utstikker C. Neste morgen altså den 24. mai, embarkerer
den berømte amerikanske general D. Eisenhower med et følge
på hele 21 personer:
Generalen med følge skal besøke
Horten hvor vi ankomer samme dag klokken 1132. Det blir et heller
kort besøk for allerede klokken 1415 avgår vi for
Oslo igjen og vi "avleverer" generalen der klokken1630.
Vi får en kveld i hovedstaden, men neste dag klokken 0845
er vi tilbake i bøye 3 på Indre havn i Horten igjen
hvor vi stort sett ble liggende i ro ennå et par uker mens
det foregikk stor aktivitet på den indre tjenesten.
Lørdag 16. juni er vi tidlig
på farten, allerede klokken 0700 kaster vi loss og styrer
innover Oslofjorden, vi skal besøke hovedstaden igjen,
men bare for en kort visit. Allerede neste dag klokken 0755 får
vi besøk av hele 91 lotter som skal på fjordtur.
Kaster loss klokken 0805, det er fint vær med sol fra klar
himmel, 0 sjø og så å si ingen vind. Lottene
får omvisning ombord mens vi er under veis, kadettene har
jobben som guider, noe de virkelig legger sin sjel i, det er jo
ikke bare eldre lotter. Etter hvert kommer vi ut til Måkerøyflaket
hvor vi ankrer opp, nå skal det serveres middag, for anledningen
ble det denne dagen servert pølser i brun saus med ertestuing
og jeg hadde inntrykk av at det smakte godt der på dekket
i solskinnet. Ble liggende noen timer her inntil vi klokken 1630
lettet og styrte nordover leia igjen. Under veis ble det droppet
noen synkeminer for øvelse som det het, men det var vel
heller for å imponere lottene vil jeg tro. Er så tilbake
i Oslo ved utstikker C klokken 2110 hvor så alle de 91 lottene
forlater fartøyet, nei det ble ingen igjen ombord, men
i ettertid har jeg fått vite at i hvertfall en av kadettene
fant sin kone på denne turen. Vi fikk ikke lov å ligge
ved utstikker C så vi måtte gå ut og legge oss
i bøye i Frognerkilen hvor vi var på plass klokken
2145, ingen landlov den kvelden.
Nå viste det seg at vi ikke var
det eneste marinefartøyet på reden den kvelden, det
amerikanske slagskipdet USS Missouri var kommet på besøk,
en kjempe i forhold til vårt fartøy der hun lå
noen kabellengder unna. Tirsdag den 19. juni fikk vi anledning
til å komme ombord i slagskipet for en omvisning, det var
virkelig andre dimensjoner enn hva vi var vant med, hun hadde
en besetning på ca 2000 mann, bare det å forpleie
alle disse var jo ganske enormt. Det var jo ombord i dette fartøyet
at japanerne undertegnet kapitulasjonspapirene i august 1945,
og på dekket der dette hade foregått var det nedfelt
en metallplate som fortalte om hendelsen. Jo, vi var virkelig
imponerte da besøket var over, det hadde vært moro
å få vært ombord i dette mektige og historiske
fartøy, men vi syntes nok vi hadde det best ombord i vårt
eget fartøy hvor vi hørte heime.
Vi blir liggende i Oslo til torsdag den 21. juni, vi kaster
loss klokken 0900 og styrer ut fjorden på vei til Kragerø
hvor vi ankommer klokken 1745 samme dag. Vi ankrer ute på
reden og det gies landlov, men jeg får bare beskue denne
idylliske byen fra sjøsiden da jeg tilhørte vaktskvarteret.
Vi letter igjen alt neste dag klokken 0800 ogsiden har jeg ikke
vært i Kragerø, må se å få tatt
en tur dit en gang.
Fredag 22. juni ankommer vi Marvika marinebase, her blir vi
liggende noen dager da vi skal gjennomføre degaussing av
fartøyet, med andre ord så skal hun avmagnetiseres.
Ja vi blir faktisk liggende nesten en uke, men torsdag den 28.
juni så tidlig som klokken 0400 på morgenen kaster
vi loss fra bøya og styrer ut Kristiansandsfjorden. Vi
er på vei til Karlskrona i Sverige, mitt andre besøk
i den byen, denne gang er det for at kadettene skal delta i det
årlige skandinaviske kadettstevne som skal holdes der. Vi
går til kai i Karlskrona 29. juni klokken 0930 og nå
starter alle offisielle visiter som jo er obligatoriske ved slike
besøk, det er jo først og fremst sjefen som må
forestå dette, det berører heldigvis ikke meg i noen
grad. Slike kadettstevner går for det meste ut på
forskjellige idrettsdisipliner og konkuranser mellom de forskjellige
nasjoner, men det er vel også for at kadettene skal få
mere inngående forståelse av de andre nordiske mariner.
Jeg får heldigvis ikke noe med disse arrangementene å
gjøre, derimot så får jeg ansvar for å
tilrettelegge et cocktailparty som kvartermesteren våre
skal ha for sine svenske og danske kolegaer. Husker ikke nå
for hvor mange deltagere, men det må vel ha vært ca
30 vil jeg tro. Jeg hadde jo heldigvis fått en viss erfaring
med slike selskaper fra min tidligere tjeneste på KNM Oslo
så det ble et vellykket party og vertskapet var meget tilfreds
med mitt arbeide.
Søndag l. juli klokken 0930 stiller besetningen til
kirkeparade i Admiralitetets kirke, dette som en av mange arrangementer
under oppholdet, som kokk måtte jeg som vanlig avstå
fra deltagelse også i dette, jeg måtte jo ha middagen
klar til de kom tilbake.
I forhold til hjemme i Norge var det fortsatt mange ting man
kunne få kjøpt i Sverige som var mangelvare hos oss,
jeg hadde derfor av min forlovede og fremtidige svigrmor fått
i oppdrag å kjøpe forskjellig ting, vi var jo i gang
med å samle til vårt nye hjem. Bl.a. skulle jeg kjøpe
dunlerret, svigermor hadde funnet ut at hun ville sy dyner til
oss, svenskedama i butikken syntes nok det var litt underlig at
en gast skulle ha dunlerret, men hun målte ut det jeg hadde
forlangt, og dundyner ble det etter hvert.
Siste dagen i Karlskrona avsluttes med "åpent skip",
noe som var meget populert hos svenskene som strømmet til
i hopetall. Tirsdag 3. juli klokken 0700 kaster vi atter loss,
sammen med de danske kadettfartøyer seiler vi ut i Østersjøen
for å drive samøvelser. Det ble et hektisk døgn
med stadig "klart skip", vi ble bl.a. flere ganger angrepet
av danske fly som også var med i øvelsen. Så
var øvelsen over, vi tar farvell med de danske fartøyene
og styrer nordover i Øresund, vi skal hjem til Horten.
Torsdag 5. juli er vi så tilbake ved Krimkaia på Indre
havn igjen og klokka har blitt 1215, jeg regner med at jeg var
først i køen da det blir pepet til landlov klokken
1600 den dagen.
Vi blir liggende i Horten bortimot en uke for klargjøring
til utelandstokt igjen, det passer jo meg utmerket tatt i betraktning
min sivile status, men så onsdag den 11. juli (dagen før
fødselsdagen til min forlovede), klokken 0700 på
morgenen stikker vi ut.
Vi seiler sørover, skal til England, nærmere
bestemt til Eastbourne på Canalkysten hvor vi ankrer opp
ute på reden fredag den 13. klokken 0950. Det var ingen
kai å legge til her i Eastbourne som nærmest må
sies å være en badeby med en lang strand hvor det
var veldig langgrunt. Som vanlig ved slike besøk utveksles
det visitter mellom fartøyets offiserer og myndigheter
i land. Selv om vi ligger til ankers blir det også gjennomført
"åpent skip" og det arrangeres også cocktailparty
for co 70 gjester. Jeg husker Eastbourne som en forholdsvis liten
by med hvite murhus, og stranda hvor det var rekker av badehus
og folk som gikk der og vassa til knærna. På piren
der vi kom iland hadde en, la meg kalle han "klippekunstner"etablert
seg og klippet siluettbilder mot en viss betaling, for mitt vedkommende
ble resultatet dette:
Vi lettet anker igjen tirsdag den 17. juli klokken 0940, vi
var på vei til Liverpool.
Torsdag 19. juli klokken 1105 fortøyer vi ved Trafalgar
Branch Dock i Liverpool, første landlov pipes opp alt klokken
1215, men jeg kan ikke huske at jeg var med i første pulje,
som kokk måtte jeg vel stå ombord til dagens siste
måltid var unnagjort. Jeg fikk da anledning til å
oppleve storbyen Liverpool etter hvert, vi hadde jo ikke så
mye penger å rutte med så noen store utskjeielser
var det ikke anledning til. Lørdagen den 21. juli hadde
vi "åpent skip" og selv om vi lå inne på
dokkområdet var det mange besøkende, husker spesielt
en engelskmann som kom ombord, han hadde tjenestegjort ombord
i vår skute under krigen mens hun var engelsk. Nå
gikk han rundt og mintest tilbake i tid, han fant på forbanjeren
opphenget til hengekøya si og var meget opptatt av det,
for han var det en stor opplevelse å få komme ombord.
Som vanlig på søndager så var det oppstilling
på bakken klokken 1000 for inspeksjon, denne søndagen
ble imidlertid noe spesiell da vi hadde fått besøk
av den norske sjømannspresten som forrettet gudstjeneste
for oss. Mandag 23. juli er vårt besøk i Liverpool
over, klokken 1040 blir vi halt ut av dokken og med losen ombord
styrer vi ut mot Irskesjøen, vi er på vei mot Bergen.
Vi seiler nordvestover forbi Isle of Man (gammelt norsk land)
og videre nord om Skottland og gjennom Pentlandstredet og ut i
Nordsjøen. Under veis driver kadettene øvelser av
forskjellig slag, navigering er selvsakt noe av det viktigste,
men de driver også med signalering og andre disipliner.
Det blir seint på kvelden den 25. juli før vi kommer
inn og fortøyer ved Marineholmen i Bergen. Det er meningen
at vi skal bli liggende her noen dager, men etter at første
landlov har gått fredag 27. juli kommer plutselig seilingsordre.
Et fiskefartøy i havsnød vest av Ålesund ber
om hjelp, mannskapet har gått i livbåten. Det sendes
ut folk på byen for å hente inn de av mannskapet som
er på landlov, så vidt jeg husker så kom alle
med da vi klokken 1815 kastet loss og styrte vestover. Nokså
ruskete vær, men ikke av det verste vi hadde vært
ute for, det blir søkt hele natten og utover dagen neste
dag i de posisjoner som hadde blitt oppgitt, det eneste vi finner
er en tom fiskekasse. Klokken 1400 avsluttes søket, da
hadde det kommet melding fra fiskefartøyet at mannskapet
hadde gått ombord igjen og fortsatt på sin kurs. Det
var den lørdagen, vi styrer østover og ankrer opp
på Ålesunds havn søndag 29. juli klokken 0020.
Allerede neste dag klokken 1255 letter vi og styrer nordover,
vi skal til Trondheim. Jeg har søkt permisjon for å
reise heim og besøke min mor og far denne gang, da vi skal
ligge noen dager i Trondheim. Jeg får tilbud om å
bli satt iland idet vi passerer hjemstedet mitt, nestkommanderende
ordner det slik at jeg får lov å ringe heim slik at
jeg kan bli hentet ute i fjorden. Nå kom vi noe tidligere
enn avtalt, slik at det ikke var kommet noen båt for å
hente meg, jeg blir kalt opp på brua hvor skipssjefen ber
meg være kjentmann så skal de gå inn. I disse
farvann er jeg lommekjent så etter min anvisning styres
det nå inn mot kysten, vi blir snart oppservert fra land
og min far og onkel kommer ut med båt og henter meg, flott
gjort av en skipssjef, på denne måten fikk jeg en
dag lengere heime.
Fredag den 3. august klokken 1025 går vi ut fra Trondheim
og jeg har kommet meg tilbake til grytene etter noen dagers avslappende
permisjon, vi skal videre nordover dette lange landet vårt.
Det blir satt iland noen permitenter under veis, til slutt ankrer
vi opp i Alta. Her har velferdsoffiseren vår ordnet med
transport for de av besetningen som ville dra inn på Finnmarksvidda
på fisketur og sammen med noen kadetter blir jeg med på
turen. Det ble en fin tur på tross av store, feite mygg
som plaget oss heile natta der ved Altaelva, husker ikke om vi
fikk noe fisk på det primitive utstyret vi hadde å
hjelpe oss med. Vi fikk da i det minste sett fisken da vi ute
på morgenen møtte en same som hadde trukket garn
og fått mange store, fine ørreter.
Etter vårt dårlige fiske letter vi fra Alta tirsdag
den 7. august klokken 0810, nå setter vi kursen sydover
igjen, vi er innom mange steder langs kysten, men det er bare
for kortere opphold, vi skal tilbake til Horten. Fredag den 17.
august klokken 2245 fortøyer vi ved Krimkaia på Indre
havn, det blir ikke noe landlov så seint, men vi får
nå en fin helg og noen rolige dager her ved Marinens hovedbase.
Så er vi igang igjen, søndag den 26. august kaster
vi loss klokken 1115 og styrer ut Vealøsrenna, vi er på
vei vestover, vi skal slutte oss til Kysteskaderen for å
delta i høstens øvelser som starter i Stavangerområdet.
Det blir mange og lange øvelsesdøgn etter hvert
og øvelsesområdet strekker seg fra Åmøy
ved Stavanger til Oslofjorden, det er konvoiering, kanonskyting
både dag og natt og torpedoskyting hvor vi noen ganger er
målet. "Klart skip" signalet går både
natt og dag, det kan noen ganger bli litt lite søvn, men
tjenesten skal gå sin gang og "krigerene" må
ha mat. Bare avbrutt av korte helgeopphold på forskjellige
steder langs kysten, driver vi øvelser i nesten tre uker,
men så endelig torsdag den 20. september klokken 0940 ankrer
vi opp på Indre havn i Horten, vi er ferdig med øvelsene
for denne gang.
Ferdig er også årets kadettokt, fredag den 21.
september debarkerer alle kadettene med sitt inspeksjonsbefal.
Litt vemodig å si adjø, jeg hadde jo blitt ganske
godt kjent med mange av disse guttene, men jeg kommer til å
møte igjen de fleste av dem i min videre tjeneste, de kommer
etter hvert til å bekle de høyeste stillinger i Marinen,
flere av dem nådde opp til de høyeste grader.
Skuta vår skal legges opp for en periode, så onsdag
den 16. september slukker jeg byssa og debarkerer KNM Arendal.
Dette ble min siste periode ombord i dette flotte fartøyet,
hun fikk ennå noen år i Den Kongelige Norske Marines
tjeneste, men den 1. mai 1961 strøk hun kommandoen for
siste gang. I 1962 ble hun solgt til Arendal skipsophugning, hun
var på en måte kommet heim.