Jageren KNM Oslo (2)
Jeg har nå kommet frem til juni
1953 og jeg har atter en gang fått tilbeordring til jageren
KNM Oslo. Siden sist jeg var på sjøtjeneste har det
skjedd en hel del, jeg har gjennomført syv måneder
praktisk intendanturtjeneste i land og jeg har gjennomgått
ettårig sivil handelsskole i Tønsberg. Det største
som imidlertid har hent meg er at jeg 23. mai d.å. ble gift,
jo da det ble den jenta som jeg traff i Horten i 1948 og som jeg
siden ble forlovet med. Jeg gikk jo som sagt på skolen og
måtte be meg fri et par dager i forbindelse med giftermålet,
bestyreren ved skolen var negativ til min anmodning om fri i to
dager like før eksamen, men da han fikk høre grunnen
var det ikke nei i hans munn. Gjennomføringen av handelsskolen
gikk forøvrig svært så bra, av 36 elever kom
jeg på andreplass og det var jeg veldig fornøyd med.
I løpet av skoletiden, nærmere bestemt 1. oktober
1952 fikk vi opprykk til konstbel I klasse, vi hadde da tilbakelagt
fire år av vår vervingsperiode. I den forbindelse
fikk vi oversikt over vår innbyrdes plassering i kull og
bransje, og denne gangen hadde jeg kommet opp på førsteplass
i bransjen, hadde slått Odd på andre plass med bare
23/100 poeng så her var det "kamp" om poengene.
Som nygift og skulle gå til sjøss
igjen var ikke så populært, men jeg hadde ikke noe
valg, kameraten min Odd hadde også fått tilbeordring
til KNM Oslo, han hadde sin forlovede i Horten så vi var
"i samme båt" i dobbelt forstand. Vi embarkerte
i Horten 22. juni 1953, Odd skulle vær stuert og jeg skulle
være storekeeper. Min oppgave var å ta meg av alt
av forbruksmateriell til fartøyet, det vil si slikt som
vaskeartikler, malepensler og maling, elektrisk forbruksmateriell,
skruer og muttere, div oljer og smøremidler, kort sagt
alt materiell til daglig forbruk ombord med unntak av proviant.
Jeg skulle sørge for å få ombord alt av slikt
materiell som det ville bli behov for, jeg skulle regnskapsføre
dette materiellet og levere ut til de som hadde behov og som hadde
rett til å rekvirere. En stor og utfordrende jobb tatt i
betraktning at jeg aldri hadde hatt slik tjeneste før,
men her var det bare å stå på.
Som de eldste konstabler ombord fikk
Odd og jeg innkvartering i det som ble kalt "Rosekjelleren",
en egen liten messe som vi delte med noen menige av offisersbetjeningen
som i alle høve måtte innordne seg etter oss "gamle"
konstabler selvsagt. Her er Odd og jeg mens vi inntar vår
frokost i "Rosekjelleren"
22. juni som var en mandag i 1953, ble kommandoen heist på
skuta vår, KNM Oslo, hun hadde ligget i opplag siden i 1951
da hun ble kjørt på grunn og derfor måtte gjennom
en større reparasjon. Den første tiden fikk vi veldig
mye å gjøre for å få utrustet fartøyet,
både Odd og jeg var begge ferske i våre stillinger,
som egentlig var befalsstillinger, men vi tok utfordringen. Etter
verkstedsopphold skulle fartøyet også gjennom forskjellige
sjøprøver som hele tiden foregikk i farvannet utenfor
Horten og det passet jo oss begge meget bra. Vi fikk etter hvert
ombord ammunisjon, torpedoer og synkeminer og smått om senn
ble hun et krigsfartøy. Vi hadde etter hvert fått
full besetning og oppøving kunne begynne, vi gikk ut fra
Indre havn om morgenen og drev øvelser ute i Oslofjorden,
og så kom vi inn til bøya vår i Horten om kvelden
igjen. Helgene, det vil si fra og med lørdag til mandag
morgen var vi stilleliggende i Horten, men vi som bodde i Horrten
fikk ikke helgepermisjon, vi måtte stille til oppstilling
ombord på søndag formiddag. Denne ordningen som var
en sjefsordre, var meget upoppulær blandt oss som bodde
i byen, både av befal og menige, vi skulle jo ønske
å kunne ta det med ro søndag morgen, men selv om
vi ellers var fri så måtte vi ombord for søndagsoppstilling.
Slik gikk ukene frem til lørdag den 1. august, vi går
sørover og klokken 1430 går vi til kai i Arendal,
vi skal tilbringe helga her i denne byen som mange av oss etter
hvert har stiftet bekjentskap med flere ganger. Helga gikk vel
uten de store begivenheter, jeg husker i hvertfall ikke noe spesielt,
mandag morgen den 3. august kaster vi loss klokken 0800 og samme
ettermiddag klokken 1600 styrer vi inn Vealøsrenna igjen.
Vi fortsetter med øvelser av forskjellig slag, men heldigvis
stort sett med base i Horten. Det hender av og til at vi går
inn til Måkerøyflaket og ligger natten over, men
neste morgen er vi ute på feltet igjen og øvelsene
fortsetter. Når det innimellom er stilleliggende i Horten
blir det mulighet for Odd og meg å foreta etterforsyninger,
da har vi det ganske så hektisk noen timer. En annen side
ved tjenesten her ombord er ny for oss begge, vi må gå
deksvakter. Vi har jo i vår tidligere tjeneste i byssa vært
fritatt for slike vakter, men nå som vi bekler befalsstillinger
må vi til og med bestride kvartermestervakter. Noe uvant
til og begynne med, men etter hvert blir også det rutine,
livet går videre og vi tar det som nyttig lærdom for
fremtiden.
Så er vi endelig ferdige med oppøvingen, onsdag
den 2. september klokken 0900 styrer vi ut Vealøsrenna,
etter å ha foretett en del prøver ute i Oslofjorden
går vi inn til Sandefjord hvor vi blir liggende natten over.
Meget tidlig neste dag går vi til Marvika og Kristiansand
hvor vi ankrer opp klokken 1700. Fredag den 4. september blir
det foretatt bunkring, vannfylling og klargjøring for et
lengere tokt. Sent på kvelden embarkerer så eskadresjefen
kommandør Kleppe og lørdag den 5. september klokken
0105 letter vi og styrer ut mot Nordsjøen. Vi skal vestover
til Irskesjøen for samøvelser med andre NATO-fartøyer,
og kursen legges derfor nord om Scotland gjennom Pentlandstredet.
Mandag 7. september klokken 0330 ankrer vi opp i Larne Bay,
men alt samme dag klokken 1230 er vi igang med samøvelser
med engelske fartøyer ute i Irskesjøen. Øvelsene
fortsetter fra tidlig morgen til seint på kveld i flere
dager, vi ligger som regel til ankers om natten på forskjellige
steder på kysten, så som Bangor Bay og Ballyhalbut
Bay bl.a. Vi bunkrer i sjøen fra tankbåter som deltar
i øvelsen og så som brød og andre ferske proviantsorter
får vi overført fra det engelsek hangarskipet i sjøen,
dette blir jo også en del av øvelsen. Fredag den
11. september er øvelsen slutt og klokken 1923 ankrer vi
på reden i Greenock, "fødebyen" til skuta
vår, her blir det gitt landlov, den første på
over en uke, men jeg var ikke iland. Vi blir ikke lenge i Greenock,
alt neste dag den 12. september som er en lørdag, letter
vi ankrene og klokken 1305 er vi under veis igjen.
Vi går tilbake til Norge igjen, runder Scotland gjennom
Pentlandstredet og ankommer Stavangerområdet mandag den
14. september. Vi er stadig sammen med søsterskipet KNM
Bergen og etter hvert også flere fartøyer, vi skal
drive konvoiøvelser og det største fartøyet
i konvoien er troppetransportskipet Svalbard. Øvelsen foregår
på kysten mellom Stavanger og Bergen og vi ankommer Bergen
lørdag den 19. september hvor vi får en velfortjent
helg med vanlig landlov. Øvelsene var imidlertid ikke ferdige,
vi går ut igjen så sent som klokken 2300 den 21. september
og gjennopptar konvoiering, nå bærer det ut i Nordsjøen
igjen og atter en gang tilbake til Scotland hvor vi ankrer opp
ved Loch Ewe. Stilleliggende i ca et døgn så er det
ut igjen, tilbake til Norskekysten og Tananger og videre sørover
til Kristiansand for et kort opphold, og så videre over
Skagerak til Fredrikshavn i Danmark hvor vi ankommer mandag den
28. september. Her får vi faktisk et helt døgn stilleligende,
det blir også mulighet for landlov, det hadde ikke vært
så mye av det slaget inntil da.
Tirsdag 29. september klokken 1300 kaster vi loss i Fredrikshavn
og går nordover til Kristiansandsområdet denne gang.
Vi er fortsatt opptatt med konvoiering og søk etter ubåt
og vi er fortsatt med i NATO-øvelse med flere nasjoner.
Øvelsen foregår ute i Nordsjøen og opp mot
Scotland igjen, men fredag den 2. oktober styrer vi inn Firth
of Forth hvor øvelse "Mariner" avsluttes klokken
0815. Umiddelbart settes kursen ut mot Nordsjøen, nå
skal vi hjem til Horten endelig, og lørdag 3. oktober klokken
1309 fortøyer vi i bøye nr 4 på Indre havn.
Landlov ble gitt umiddelbart og jeg var nok ikke sen om å
komme meg heim til henne som venta på meg.
Vi fikk en uke heime i Horten, så er vi igjen på
farten, vi skal ha en weekend i Oslo og ankommer fredag den 9.
oktober og ankrer opp på havna klokken 0955. Her får
vi meget selebert besøk, selveste sjefen for Marinen, viseadmiral
Storheil kommer ombord for å inspisere besetningen der vi
alle er oppstillt på bakken klokken 1100. Vi blir altså
liggende i hovedstaden over helga og både lørdag
og søndag har vi "åpent skip" for publikum.
Mandag morgen den 12. oktober letter vi anker og styrer ut fra
Oslo tidlig på morgenen og fortøyer ved Krimkaia
i Horten igjen klokken 0800 samme dag.
Det ble bare to dager så skal vi ut på øvelse
igjen, denne gangen er det øvelse Viking som vi skal delta
i sammen med flere andre fartøyer. Vi går til Kristiansand
onsdag den 14. oktober, vi skal ha vår base her og går
til kai klokken 1600. Tidlig neste morgen går vi ut og starter
med øvelsene som foregår i Skagerak og Nordsjøen,
vi trekker etter hvert vestover til Stavangerområdet og
øvelsen avsluttes fredag den 23. oktober klokken 0700.
Ferden går nå østover og vi får en kort
weekend i Oslo, men mandag den 26.oktober sjakler vi fast i bøye
nr 3 på Indre havn i Horten klokken 1430. Nå skal
skuta vår få noen stille uker ved hovedbasen, for
mitt vedkommende så er min tjeneste på jageren KNM
Oslo snart forbi, onsdag 4. november klokken 1400 skriver vaktsjefen
i loggboka: "1 Konst (I) I kl avgikk fartøyet".
Jeg visste ikke da at dette skulle bli min siste tjenste på
jageren KNM Oslo, jeg var tilbeordret annen tjenste ved Sjømilitære
korps. Denne flotte skuta strøk kommandoen for siste gang
i Marinens tjeneste i april 1962 og ble utrangert og solgt for
opphugging i 1965. Min kullkamerat Odd fortsatte sin tjeneste
ombord i KNM Oslo og til jul i 1954 fikk jeg dette julekortet
som han hadde sendt fra Tromsø:
