"Gått ut på dato"

Marineminner	Min fjord

Ja, denne datoen kom også for meg, men først etter nære innpå 43 års tjeneste. Jeg kan nå se tilbake på denne tiden med tilfredshet og glede, det var en tjeneste med mange utfordringer i et miljø bygget på lange historiske tradisjoner som jeg følte det som en ære og være en del av.

Foruten sjøtjeneste som jeg tidligere har beskrevet, var nå det meste av min tjeneste på land. Jeg hadde jo valgt en bransje som blant annet skulle forvalte de store materiellmengder som ble tilført Norge gjennom den amerikanske våpenhjelpen i femtiårene. I den forbindelse ble jeg beordret til kurs i USA og siden til tjeneste ved Ramsund orlogsstasjon. Jeg og min familie flyttet til Ramsund i 1956 og ble boende der i nesten fire år, en periode i våre liv som vi ser tilbake på med glede.

Etter dette ble det en periode hvor jeg fra 1960 ble beordret til Sjømilitære korps som hovedlærer ved kokk- og stuertskolen. Dette ble en stor utfordring som jeg gikk til med blandede følelser. Det hjalp en hel del at jeg først fikk gjennomgå Høyere stuertskole, lærerlinjen, i Oslo som varte i ett år.

Jeg skulle imidlertid ikke få gro fast i skolevirksomheten, fra 1965 er jeg tilbake i materiellforvaltning igjen, denne gang ved Nybyggingskontoret i forbindelse med Flåteplanen av 1960. Jeg ble beordret til tjeneste ved Sjøforsvarets forsyningskommando på Haakonsvern orlogsstasjon hvor jeg skulle stelle med materiellforsendelser til Marinens Hovedverft som da var i gang med å bygge nye fregatter for Marinen. Dette var en tjeneste som passet meg godt, jeg fikk her nytte av de erfaringene jeg hadde med meg fra min tjeneste ved Ramsund orlogsstasjon tidliger. Jeg fikk også gleden av å mønstre på den første fregatten, KNM Oslo, som heiste kommandoen i Horten 29. januar 1966, den perioden har jeg beskrevet tidligere.

Etter en toårsperiode til sjøs, ble jeg så i januar 1968 beordret tilbake som hovedlærer ved kokk- og stuertskolen, jeg fikk på denne måte to fireårsperioder som lærer, og under min ledelse fikk hele 110 elever sin kokk- og stuerteksamen ved Sjømilitære korps.

Høsten 1972 ble jeg så beordret til tjeneste ved Forsvarets overkommando, jeg gikk inn i stilling som beordringsoffiser ved Sjøforsvarsstabens personellavdeling med grad som kapteinløytnant. Det var en interessant jobb stort sett, men den var også nokså utsatt da det forekom at man måtte ta upoppulære avgjørelser ved beordringer av personell. Slike tilfeller oppstod helst ved uforutsette personellbehov som måtte dekkes opp umiddelbart, dette gjalt selvsagt først og fremst de operative avdelingene. Det som nok var mest slitsomt disse årene var å måtte pendle i bil mellom Horten og Oslo hver dag og særlig da på vinteren. Jeg var derfor glad da jeg i 1976 kunne utstede min egen beordring tilbake til Horten.

Vernedyktighetsmedaljen m/tre stjerner.

Jeg gikk nå til en jobb innenfor materiellforvaltning igjen, jeg overtok som leder av materiellregnskapssentralen og siden som forvaltningsoffiser ved Østlandet sjøforsvarsdistrikt. Her fikk jeg mange utfordrende arbeidsoppgaver, særrlig da i forbindelse med overgang til elektronisk databehandling av materiellregnskapene. I dette arbeidet ble jeg også engasjert av skolesenteret KNM Tordenskjold, for på landsbasis å lære opp personellet i de nye systemer, så det ble en del reising.

Etter hele 11 års tjeneste i Horten ble jeg så i 1987 beordret tilbake til Forsvarets ovekommando, Sjøforsvarsstaben. Denne gang til organisasjonsavdelingen som leder av mobiliserings- og beredskapsseksjonen med grad som orlogskaptein. Oppgavene her dreide seg om vedlikehold av Sjøforsvarets planverk hva angikk mobilisering og beredskap på landsbasis. Meget interessant arbeid som medførte en del reising til de forskjellige avdelinger for kontroller og ettersyn. På denne måte fikk jeg mange gode kontakter som jeg kunne samarbeide med i utviklingen av planverket.

Forsvarsmedaljen m/tre stjerner

Sjøforsvarsstaben skulle bli mitt siste tjenestested, etter nesten fire års tjeneste her var tiden kommet da jeg var "gått ut på dato". 1. april 1991 var det slutt, jeg var blitt pensjonist og ble takket av med gode ord, obligatoriske gaver og avskjedsdokument.