Marineminner

"Mine skuter"

 Marine 1  Marine 2  Marine 3  Marine 4  Marine 5  Marine 6
 Marine 7  Marine 8  Marine 9  Marine 10  marine11.  

Det startet vel egentelig i 1947 da jeg så en kunngjøring i avisen om at Sjømilitære korps i Horten skulle ta opp elever for utdannelse til tjeneste i Marinen. Det hadde jo bare gått to år siden 2. verdenskrig var slutt, så ennå hadde Forsvaret, og særlig Marinen på mine breddegrader, et godt renome i folket. Jeg var oppsatt på å finne meg et yrke til sjøs, hadde fra jeg var 15 år hatt noen måneder i kystfart, og under denne perioden også fått erfare resultatene av krigens ødeleggelser både fra Kirkenes og andre steder i Finnmark.Jeg meddelte min interesse for utdannelse ved Sjmolitære korps og fikk tilsendt søknadspspirer og vervingsbetingelser.

 

 

 

Husker ennå så tydelig da jeg fikk disse papirene, jeg var så spent på hva mor og far ville si til mine planer, dette dreide seg jo om å binde seg for hele seks år. Min mor ble nok ikke så glad, det skjønte jeg jo, men min far derimot oppmuntret meg til å søke. Jeg fremmet søknaden og fikk innkalling og mulighet til å forsøke meg, det var jo opptakskrav som først måtte gjennomføres før en ble endelig vurdert for verving.Innkallingen gikk ut på at jeg skulle møte ved Persaunet leir i Trondheim den 23.juli1948 for legekomisjonen som skulle vurdere min helsemessige skikkethet.Vi var ca 30 unge gutter som møtte der fra hele det nordenfjeldseke Norge, etter en ukes forskjellige tester ble ca 20 av oss beordret å reise til Horten for å gjennomgå rekrutskole og opptaksprøver ved Sjømilitære korps. Vi hadde ennå ikke fått noen uniform så det var litt av en "saueflokk" som den 2. august s.å. kom iland fra ferga i Horten og ble stilt opp på fire rekker av en fremmøtt kvartermester som skulle marsjere oss inn til vår fremtidige avdeling. Her var vi nå samlet ca 150 forhåpningsfulle ungdommer som skulle konkurere om ca 100 plasser for verving i seks år med utdannelse til befal i Marinen, og med mulighet til fast ansettelse etter endt verving. Etter ca åtte ukers rekruttskole og teoretiske og praktiske prøver av mange slag var vi ferdigvurdert. Det store øyeblikk var nå kommet, var vi funnet god nok til å få verving? Det ble beordret oppstilling på appellplassen, kompanisjefen leste opp navnene på de av oss som nå ble innvilget en ukes perm for så å komme tilbake for å undertegne kontrakt for verving. Noen måtte desverre reise heim igjen med skuffelsen i bagasjen, men forhåpentligvis med mange gode minner i ettertid. Jeg for min del,hadde nå vunnet første etappe på min militære løpebane, jeg ble vervet for hele seks år fra 1. oktober 1948 med grad som konstabel III klasse. Jeg var virkelig glad for hva jeg så langt hadde oppnådd og jeg var oppriktig stolt av uniformen med dens lange tradisjoner.

 

 

Med min tidligere fartstid i byssa, ble jeg vervet på intendanturlinjen og skulle etter hvert få min fagutdannelse innenfor forpleining og forvaltning. Det første året var tildels felles for alle bransjer, det var den såkalte konstabelskolen, det vekslet mellom allmennfag og militære fag, men vi hadde også spesielle bransjefag. Etter eksamen i juni 1949, som jeg forøvrig klarte meg igjennom på en akseptabel måte, var vi klare for vårt skoletokt. For første gang skulle vi trå dekket på et virkelig krigsfartøy, et fartøy som også hadde deltatt i krigen.

Her har vi så hele kullet som hadde klart seg gjennom det første skoleåret, og nå skulle friste tilværelsen på banjeren på en destroyer:

 

 

"Min fjord"